Kjode.no, et år med friluftsliv

Som student ved HiS (på studiet Menighet, Organisasjon og Ledelse) etablerte jeg studievaner som ofte innebar skippertak i siste liten. På tross av at både studievaner og oppmøte har bedret seg betraktelig i år, befinner jeg meg atter i den vante situasjon som mange blir stresset av og noen blomstrer i. En gang skippertakmenneske, alltid skippertakmenneske. Bare ikke tolk det som latskap :). (Bildet: Meg som nonchalant student ved siste eksamen på HiS)
Karl-Johan

På forsiden av VG-nett kan man lese: "-Dette er resultatet av norsk rovdyrpolitikk", med bildet til høyre som hovedobjekt (Foto: Statens Naturoppsyn). Å se en hund med hele buken revet i filler gjør naturligvis inntrykk. I like stor grad som et bilde av en sønderskutt ulv ville preget mottakeren. VG gjør naturen en bjørnetjeneste ved å være lakei for propagandaorganisasjonen "Folkeaksjonen for en ny rovdyrpolitikk", som kom med uttalelsen i overskriften. Tittelen kunne like gjerne vært: "Slik går det når mennesker innvaderer villmarken" eller "Slik er naturens gang, noens død er andres brød". Kjære bønder, slutt å sutre over at Norge fremdeles har et rikt dyreliv, la oss håpe det forblir slik.

Karl-Johan

Det har blitt en tradisjon for meg og Katrine å følge med på "Robinson". Det er et av mange programmer som sendes gratis på nett-TV, hvilket passer oss godt siden vi ikke eier en vanlig TV. (Bildet: TV3)

Årets Robinson begynte skuffende. Personligheten manglet og de saftige intrigene uteble, programmet så rett og slett ut til å ha kjørt seg fast i gammel tralt. Det var simpelten altfor mange pingler og løker på samme øy. Et av unntakene er Francois, en svær muslim med bein i nesa og sans for spillet. Han har vært gjenstand for mye hat og misnøye på øya og har vært på vei hjem flere ganger. Også i dag så han ut til å ryke da den forutsigbare alliansen hadde planene klare, men en nordlendingen ville det annerledes. Marthe skapte furore ved å vende gamlealliansen ryggen i det en annen nordlending måtte forlate ekspedisjonen pga. en løskanon av en bergenser.

Moralen er: Flere nordlendinger, bergensere og muslimer i samme reality, da snakker vi god TV!

Karl-Johan

Høst i Oslo betyr loppemarked i bøtter og spann. Et av byens største og beste finner sted på Nordseter skole, kun 10 minutters gåavstand fra hjemmet vårt i Åsdalsveien. Det er nærmest som tradisjon å regne at vi tar turen dit.

Tidligere år har vi gjort kupp på blant annet ski, klær og møblement, men i år fikk bokavdelingen unngjelde. For kun kr 60,- slo jeg kloa i 6 klassikere, hvorav 3 er innbundet. Jeg fant riktignok ikke de bøkene jeg letet etter, men får si meg fornøyd likevel. Bokhøsten er sikret!

Karl-Johan

At Norge kan by på mye fin natur, er nok opplagt for de fleste. At man bare trenger å reise noen minutter ut av hovedstaden for å finne den, er kanskje ikke like kjent. Oslo-marka, tross sin mangel på høye fjell og dype fjorder, er et fantastisk turområde med mange muligheter.

I anledning friluftlivsstudiet, planla og gjennomførte jeg og 6 andre studenter nettopp en 4 dagers kanoferd. Opplegget bestod av blant annet; padling, bål, lavvo, kokekaffe, mat og barnslig humor (sistnevnte var jeg hyppig bidragsyter til).

Av de (for meg) mer spesielle opplevelsene, kan nyskutt fasan nevnes. Den ble både ribbet, tilberedt og spist den ene kvelden (nok en tunge på vektskåla hva jegerprøven anngår). Den utgjorde sammen med laks, lapskaus og steinovnspizza vår utsøkte meny. Vi fikk også erfare at oktober i Oslo kan by på islagte vann, men stort sett var det åpent og ikke for å nevne knyst stille. Nydelig vær på en fin ferd. Check out the photos!

Morten sendte meg nylig bildet av hans første storviltfelling under årets rådyrjakt i Aurskog Høland. Det var en kry jaktdebutant som poserte med den døde bukken foran kamera, jeg gratulerer!

Planen er at det ikke skal gå altfor lang tid før jeg også feller mitt første dyr. Jegerkurset er allerede i boks (fikk det gratis da jeg jobbet på XXL - villmark), men jegerprøven ble aldri forsøkt unnagjort. Nå er det med andre ord kun pugging som gjelder, før jeg kan leve ut mine urinstinkt med børsa i hånda. Enn så lenge får jeg glede meg over førstkommende ukes kanotur i Nordmarka, som garantert vil by på mange andre gleder i og med naturen.

Karl-Johan

Hvorvidt det kvalifiserer til "nyttebruk" av naturen eller ei er diskuterbart, men noen ting må jo bare prøves. Den lille sprekkferdige fjellrotta smakte fortreffelig med litt salt, pepper og hvitløk på, ikke så veldig ulik kylling. Jeg mener, hva ellers har man lemmen-år til? (Hendelsen fant sted lemmenåret 2007, da jeg og Bård tilbragte en langhelg på hytta)Karl-Johan

I løpet av høsten har det blitt mange netter under åpen himmel. Ingeting er så fredfullt som å ligge på ryggen i soveposen med stjernehimmelen som skue og lyden av bålet som spraker. Det slo meg, sist natt utendørs hvor mektig, evig og uendelig det hele er. Et gudsbevis av ypperste klasse, som innbyr til både ærefrykt og beundring.

Da jeg jobbet på XXL for ca et års tid siden, benyttet jeg anledningen til å kjøpe inn masse utstyr til å bedrive friluftsliv. Nå, etter et par måneder på friluftlivsstudiet ved NIH, har jeg på tross av tidligere storinvesteringer måtte gjøre flere omfattende innkjøp. Når vinteren står for tur og utstyrsjekken er gjennomført, viser det seg at ytterligere ting må anskaffes: Fleecejakke, bib bukse, skifeller, skistaver, søkeutstyr og topptursekk.

Ikke bare blir det dyrt, men utstyret krever også sitt av plass og vedlikehold. Dessuten står jaget etter stadig materiell fornyelse i dyp kontrast til den filosofien som tradisjonelt sett har preget norsk friluftsliv. En filosofi som fremmer enkelthet og hensyn til naturen. En holdning om økologisk forbruk og lik fordeling som jeg liker å tro at jeg er bærer av, helt til boblen sprekker og bankkortet dras. Jeg trengte det jo tross alt, litt...

Karl-Johan

Det er mange smådisipliner man må beherske innen friluftsliv, knuter er en av disse. Jeg sliter fremdeles med å huske alle, spesielt navnene på hver enkelt knute, men med regelmessig bruk satser jeg på å mestre hele repertoaret i løpet av året. (Bildet er hentet fra fabat.no)

Karl-Johan

Det finnes ikke noe sted jeg heller ville vært denne lørdagskvelden enn hjemme i egen stue, samme med Katrine, Aslan og Jo Nesbøs siste bok, Panserhjerte. De er herlige disse dagene der ingenting må gjøres og hverdagens stresspress stenges ute for en stund. Derfor skriver jeg om bøker på friluftslivsbloggen, fordi de representerer den roen og freden som også naturen gir når man lar den gå sin gang. Ikke noe datavifte som surrer, musikk som kviner eller mennesker som maser- bare deg selv og det du sanser i fred og stillhet.

Med Panserhjerte er nok neppe siste ord sagt i den til nå 8 binds lange serien om etterforskeren Harry Hole. Det er likevel den mørkeste boken til nå og Holes depressive personlighetstrekk fremstår mer irreversibel enn noen gang.

Hole er den rettferdighetssøkende, standhaftige og selvoppofrende etterforskeren som alltid gir jobben forrang. Tross frykt, savn og kvaler som han regelmessig drukner i Jim Bean, oppnår han alltid resultater. Han er hatet og elsket, men mest hatet, spesielt blant sine brødre i blått.

Boken starter med at Kaja Solberg reiser til Hong Kong for å oppspore den forsvunnede etterforskeren som fanget Snømannen. Han er den eneste eksperten på seriemord i Norge og hans ekspertise er sårt etterlengetet da Oslo nok en gang rystes av en rekke makabre drap. Det er imidlertid ikke Voldsavsnittet som etterforsker saken denne gangen, men KRIPOS, som etter innstilling fra justisderpartamentet skal overta alle drapssaker i etaten. Settingen er dermed satt, og de sterke motsetningene og ufine konfliktene innad i politiet utgjør scenarioet gjennom hele boken. Det rammer naturligvis etterforskningen, som stadig tar nye og uventede retninger. Et gjennombrudd klarer likevel å knytte alle ofrene til Håvasshytta på Hardangervidda, som omsider leder Hole til lovløse Afrika, rettere sagt (mye omtalte) Kongo. Angivelig stedet hvor Nesbø hentet mye av sin inspirasjon til boken.

En bok verdt å lese, forutsatt at detaljerike beskrivelser av absurde drapsvåpen og begrensede fremtidsutsikter er håndterlig lesning for deg. Kan du tåle det vil du garantert bli grepet av Nesbøs detaljerike fortellerstil, godt skildrede karakterer og komplekse helhetsbilde.

Leserbarometer: 8/10

Karl-Johan

Soppfadese
Enda en lærerik og meningsfull dag på friluftsliv er over. Faktisk tilbragte jeg, sammen med to andre studenter, natten ute i det fri. Vi måtte fullføre et soppkurs for å bestå faget "Skog og vann", dermed bar det avgårde ut i skogen hvor vi campet ved fredfulle Øyungen. (Trykk her, dersom du vil lære mer om de vanligste spiselige soppsortene, eller her for å lese om de giftige.) Den helt store soppansamlingen fant vi riktignok ikke, så de medbragte kantarellene fikk duge i soppgryta. Etter en sen natt og grytidlig morgen var det en komapreget K-J som møtte opp utenfor utstyrslageret på NIH, men dog tilstede.

Kanobergning
Å tilbringe dagen på eller ved Sognsvann må kunne betegnes som svært vanlig for meg denne høsten, i dag var intet unntak. Foruten å drive padleteknisk trening (J-tak og Sveiptak) øvde vi på kameratredning med Kano. En ukomplisert men viktig manøver som gjør seg godt når uhellet inntreffer. Jeg og Astrid gjennomførte en mesterlig bergning av det uheldige paret på bildet. Ellers bør bildeserien under være selvforklarende hva fremgangsmetode anngår.

I dag såg jeg på en TV-debatt om overpopulasjonen av katter i Norge. Det store antallet, men isærs deres effektivitet som rovdyr utgjør visstnok en vesentlig fare for flere truede fuglearter. Norske katter er dødsårsak til anslagsvis 5 mill. fjærkre, og langt fler mus og rotter.

Et av hovedforslagene for å begrense kattens skadevirkning på det naturlige mangfoldet er merking og kastrering, men også bjelle- og båndtvang har blitt kastet ut som forslag i debatten. Det er imidlertid liten tvil om hva undertonen i dagens TV2-debatt var, drep de hersens kattene. Hvilket jeg som stolt katteeier føler meg tvunget til å motsette meg. Det er liten tvil om at noe må gjøres, f.eks. kan folk begynne å benytte seg av dyrebeskyttelsen som formidler av husdyr, det har vi god erfaring med! Bildet: Aslan som stolt viser frem dagens fangst (vennligst se bort ifra hybelkaninen).Karl-Johan